Frivillig kredittsperre

Hva er en frivillig kredittsperre?

En frivillig kredittsperre er en sperre du selv legger inn på dine egne kredittopplysninger. Når sperren er aktiv, blir det ikke gjort kredittvurdering av deg. I praksis betyr det at noen som prøver å ta opp lån eller kreditt i ditt navn får avslag, fordi långiveren ikke får det tallgrunnlaget de trenger for å si ja. Se hva sperren stenger for i når du normalt blir kredittsjekket.

Du har rett til å legge den inn gratis. Siden 2022 gjelder retten alle som er registrert hos et kredittopplysningsbyrå, også deg som driver enkeltpersonforetak.

Sperren er ikke absolutt. Den stopper vanlige kredittsøknader, men den gjelder ikke når en bank du allerede er kunde hos gjør sine egne interne risikovurderinger, og heller ikke når et inkassoforetak vurderer et krav mot deg.

De fem byråene, og hvor du sperrer deg

Det finnes ikke noe nasjonalt register for kredittsperre. Du må sette sperren hos hvert byrå for seg. Glemmer du ett, kan en långiver som bruker akkurat det byrået fortsatt slippe en søknad gjennom, og da har sperren ingen effekt.

Byråoversikten er Datatilsynets. Innloggingsmetoden er kontrollert hos hvert byrå 7. august 2026. Dun & Bradstreet het tidligere Bisnode, og driver privatpersontjenesten sin under navnet Soliditet.

Har du ikke BankID? To av byråene har en vei utenom. Creditsafe lar deg opprette sperre ved å sende kopi av gyldig legitimasjon på e-post eller i posten. Tietoevry tar imot henvendelse på e-post med fullt navn og fødselsdato, eller brev. Hos Experian finnes ingen selvbetjening uten BankID, men en fullmektig kan handle på dine vegne mot kopi av fullmakt og legitimasjon. Dette er den delen nesten ingen skriver om, og den betyr mest for dem som nettopp har mistet legitimasjonen sin.

Fire virksomheter til driver kredittopplysning i Norge, men kun om bedrifter: Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff. Dem trenger du ikke sperre deg hos som privatperson.

Listen kan endres. Konsesjonsordningen falt bort i 2022, så nye aktører kan starte kredittopplysningsvirksomhet uten forhåndsgodkjenning. Datatilsynet gjør selv oppmerksom på at oversikten deres ikke nødvendigvis er komplett, siden de er avhengige av at virksomhetene melder fra. Sjekker du sperren din en gang i året, får du med eventuelle nykommere.

Slik legger du inn kredittsperre

Prinsippet er det samme overalt: logg inn, finn kredittsperre, bekreft. Regn med noen minutter per byrå.

• Experian. Gå til www.minexperian.no og logg inn med BankID. Der administrerer du sperren, og du ser gjenpartsbrev og kreditt- og gjeldsinformasjon på samme sted.
• Dun & Bradstreet. Gå til soliditet.no/privatpersoner/auth og logg inn med BankID. Sperren ligger sammen med Mine Opplysninger, gjenpartsbrev og reservasjon. Merk at sperren og innsynet er gratis, mens selve kredittscoren koster 49 kroner hos dem, og at det gratis innsynet ikke inneholder scoren.
• Creditsafe. Logg inn på Min side med BankID. Har du ikke BankID, sender du kopi av gyldig legitimasjon til info@creditsafe.no eller per post til Creditsafe Norge, Box 320, 401 25 Göteborg, Sverige.
• Tietoevry. Gå til infotorg.no/credit/credit-freeze og logg inn med BankID. Du kan også sende e-post til onlineservice@tietoevry.com med fullt navn og fødselsdato, eller brev til Postboks 4, 1330 Fornebu.
• Bislab. Gå til kredittsperre.bislab.no. Her logger du inn med Vipps, ikke BankID. Bislab er det eneste av de fem som ikke tilbyr BankID på sperretjenesten.

Slik fjerner du kredittsperren

Du fjerner sperren på nøyaktig samme sted som du satte den. Logg inn hos byrået og opphev sperren. Det er gratis, og du kan gjøre det så mange ganger du vil.

Det praktiske poenget: skal du selv søke lån, kredittkort, mobilabonnement eller strømavtale, må du oppheve sperren først. Ellers stopper den din egen søknad, og du får avslag uten at det har noe med økonomien din å gjøre.

Husk at du må fjerne den hos hvert byrå du har satt den hos. Vet du ikke hvilken av dem långiveren bruker, må du fjerne alle.

Er det lurt å ha kredittsperre?

For de fleste er svaret ja, så lenge du ikke skal søke om noe med det første.

Det taler for: sperren er det enkleste og billigste tiltaket mot at noen tar opp lån i ditt navn. Den koster ingenting, og den står til du selv fjerner den. Har du mistet legitimasjon eller BankID, har fått varsel om at opplysningene dine er på avveie, eller bare vil ha ekstra kontroll, er terskelen lav.

Det taler mot: sperren stopper også dine egne søknader. Handler du på faktura eller delbetaling, tegner mobilabonnement, bytter strømleverandør eller søker forsikring, kan sperren gi avslag. Det er ikke farlig, men det er tungvint, og du må huske hvor du har satt den for å få den av igjen.

En rimelig mellomting er å sperre seg hos alle fem, og heller åpne midlertidig når du faktisk skal søke om noe.

Du kan fortsatt sjekke deg selv

En sperre hindrer at andre henter opplysninger om deg. Den hindrer ikke deg. Du kan fortsatt gjøre egeninnsyn og se din egen kredittscore, gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger, også med sperren aktiv.

Egeninnsyn registreres ikke som en kredittsjekk, og påvirker ikke scoren din uansett hvor mange ganger du gjør det.

Hva er minExperian?

minExperian er Experians egen portal for privatpersoner. Du logger inn med BankID og ser din egen kredittscore, gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger, og det er også her du legger inn eller fjerner kredittsperren din hos Experian.

Portalen dekker kun Experian. En sperre satt her gjelder ikke hos de fire andre byråene. De har egne tilsvarende løsninger, med litt ulikt omfang: hos Dun & Bradstreet er innsynet gratis mens scoren koster, og hos Tietoevry er sperren og innsynet to ulike inngangsveier.

Kilder

• Datatilsynet – Oversikt over virksomheter som kredittvurderer
• Datatilsynet – Spørsmål og svar om kredittopplysning
• Datatilsynet – Regler for kredittopplysningsvirksomhet
• Lovdata – Kredittopplysningsloven
• Experian – minexperian.no
• Dun & Bradstreet – soliditet.no/privatpersoner/auth
• Creditsafe – Frivillig kredittsperre
• Tietoevry – infotorg.no/credit/credit-freeze