Hva er en god kredittscore?
En kredittscore over 50 regnes som god på den vanligste skalaen. Men «god nok» avhenger av skalaen og hva du søker om — her er tabellen og hva tallet betyr i praksis.
På den vanligste norske skalaen (1–100) regnes en score over 50 som god, og 71 eller høyere er den beste kategorien – «svært lav risiko». Men det finnes ikke ett magisk tall: hva som er «god nok» avhenger både av hvilken skala som brukes, og av hva du søker om. En score som holder til et mobilabonnement, holder ikke nødvendigvis til den beste boliglånsrenten.
Kredittscore-tabell (skala 1–100)
Den vanligste modellen i Norge deler scoren inn i risikokategorier. Slik ser inndelingen typisk ut:
| Score | Risiko | Hva det betyr i praksis |
|---|---|---|
| 71–100 | Svært lav risiko | Regnes som en meget god kunde. Best sjanse for ja og gode betingelser. |
| 51–70 | Lav risiko | God score. Som regel ja på lån og kreditt. |
| 30–50 | Moderat risiko | Ofte ja, men banken gjør gjerne en manuell vurdering. |
| 21–29 | Høy risiko | Ekstra manuell sjekk. Avslag forekommer. |
| Under ~20 | Svært høy risiko | Stor sjanse for avslag. |
Kort sagt: over 50 er du på trygg grunn, og over 70 er du en ettertraktet kunde.
«God» avhenger av to ting
Her er det de fleste sidene forenkler for mye. Om scoren din er «god nok» handler ikke bare om tallet:
1. Hvilken skala. Tabellen over gjelder 1–100-modellen, som er vanligst. Men noen byråer og tjenester viser scoren på andre skalaer – for eksempel opp mot 1000. Da betyr «70» noe helt annet. Sjekk alltid hvilken skala tallet ditt står på før du bedømmer det. Mer om hvorfor tallet varierer: se forklaringen av kredittscore.
2. Hva du søker om. Bankene setter sine egne terskler, og de er ikke like. En score som er «god nok» for et lite kredittkjøp eller et mobilabonnement, er ikke nødvendigvis høy nok til å få den beste renten på et boliglån. Jo større og lengre forpliktelse, jo høyere ligger lista som regel. Samme score kan gi ja i én bank og nei i en annen.
Hvor ligger folk flest?
Gjennomsnittlig kredittscore for privatpersoner i Norge har ligget rundt 50–60 på 1–100-skalaen. Med andre ord: en helt vanlig score plasserer deg midt på treet, ikke i toppen – og det er helt normalt. Det er verdt å ha i bakhodet hvis du sjekker din egen og blir overrasket over at den ikke er 90. Vil du vite hvor du selv ligger, kan du sjekke scoren din gratis på under ett minutt.
Er en middels score et problem?
Sjelden. En score i det midtre sjiktet betyr ikke at du har dårlig økonomi – det betyr at du statistisk vurderes som en gjennomsnittlig betaler. Og i motsetning til mye annet er scoren fersk: den oppdateres i takt med økonomien din, så den kan forbedres over tid. Det tyngste enkelttiltaket er å unngå – eller rydde opp i – betalingsanmerkninger, siden de trekker mest ned.
Vil du vite nøyaktig hva som løfter og senker tallet, har vi en egen gjennomgang av hva som påvirker kredittvurderingen.
Slik ser du din egen score
Du kan sjekke hvilken kategori du havner i helt gratis, med BankID eller Vipps. Det er egeninnsyn, det koster ingenting, og det påvirker ikke scoren.
Klar til å se din egen? Disse tjenestene viser scoren din gratis med BankID eller Vipps:
Se full sammenligning av tjenestene hvis du vil ha dem side om side.
Av