Påvirker egeninnsyn kredittscoren min?

Nei. Når du ser dine egne opplysninger, registreres det ikke som en kredittvurdering. Creditsafe opplyser at antall forespørsler ikke påvirker scoring eller framtidige kredittvurderinger. Du kan sjekke så ofte du vil.

Hva koster egeninnsyn?

Innsyn i det byråene har registrert om deg er gratis. Enkelte byråer kan ta betalt for tilleggsprodukter, så sjekk prisen der du logger inn.

Kan andre se at jeg har sjekket meg selv?

Nei. Det er bare du som ser resultatet, og det sendes ikke gjenpartsbrev når du sjekker deg selv.

Hvorfor kjenner jeg ikke igjen et kredittkort i oversikten?

Kortet står oppført med finansforetaket som utstedte det, ikke med kortets eget navn. Det er derfor oftest et kort du faktisk har. Ta kontakt med banken som står oppført hvis du er usikker.

Hvor ofte bør jeg sjekke?

En til to ganger i året er nok for de fleste. Sjekk i tillegg før du søker om lån, så du rekker å rette opp i noe før banken ser det.

Egeninnsyn: hva ser du når du kredittsjekker deg selv?

Q: Ser jeg boliglånet mitt i gjeldsoversikten?

Nei. Oversikten dekker bare usikret gjeld som forbrukslån, kredittkort og faktureringskort. Boliglån, billån og studielån rapporteres ikke inn.

Egeninnsyn er ikke det samme som at banken sjekker deg

Når du ser dine egne opplysninger, kalles det egeninnsyn. Ingen andre får vite at du har vært innom, og ingenting registreres på deg.

Når en bank, utleier eller butikk sjekker deg, er det noe annet. Da hentes opplysningene ut til dem, og du får et gjenpartsbrev som viser hva som ble utlevert og til hvem.

Forskjellen er verdt å merke seg, for mange tror at det å sjekke seg selv teller negativt. Det gjør det ikke. Creditsafe sier det rett ut: antall forespørsler om kredittopplysninger påvirker verken scoren eller framtidige kredittvurderinger.

Du kan altså kredittsjekke deg selv så ofte du vil.

Dette står i kredittopplysningen din

Innholdet er i hovedsak det samme uansett hvor du sjekker. Her er feltene, og hva de betyr for deg.

Inntekt, skatt og formue

Du ser inntekt, skatt og formue for de tre siste årene. Tallene kommer fra skatteoppgjøret, ikke fra lønnsslippen din.

Det er verdt å vite, for tallene ligger et stykke bak. Har du fått ny jobb eller høyere lønn i år, vises det ikke ennå. Søker du lån, bør du selv opplyse om dagens inntekt.

Kredittscore

Et tall som anslår hvor sannsynlig det er at du betaler for deg. Hos flere byråer går skalaen fra 1 til 100, der høyere er bedre.

Scoren er ikke et vedtak. Det er byråets vurdering, og banken bestemmer selv hvor mye vekt den legger på den. Vi har en egen gjennomgang av hva kredittscoren egentlig er.

Betalingsanmerkninger

Her ligger inkassosaker som har gått til rettslig inndriving, utleggsforretninger, «intet til utlegg», lønnstrekk og gjeldsforhandlinger.

En betalingsanmerkning står normalt registrert i inntil fire år fra den ble satt, med mindre kravet gjøres opp tidligere. Betaler du, slettes den når byrået får bekreftelse på at saken er oppgjort.

Er feltet tomt, står det gjerne «intet negativt anført». Det betyr at du ikke har noen.

Registrert gjeld

Her ser du forbrukslån, kredittkort og faktureringskort. For hver kreditt vises både kredittrammen og hvor mye du faktisk skylder.

Rammen er verdt et blikk. Et kredittkort du ikke bruker teller likevel med når banken regner på hvor mye du tåler å låne.

Personopplysninger

Navn, fødselsdato, folkeregistrert adresse, kommune og fylke.

Sjekk at adressen stemmer. Hyppige adressebytter er noe byråene ser på, og en gammel adresse som henger igjen er verdt å rette.

Roller og næringsinteresser

Selskaper du står oppført med en rolle i. Har du et enkeltpersonforetak du ikke lenger bruker, dukker det opp her.

Eiendom

Antall registrerte eiendommer, adresse og hva de sist ble omsatt for.

Vil du gå dypere på hvordan feltene henger sammen, har vi en egen side om hva som påvirker kredittvurderingen.

Hvem har hentet opplysninger om deg

Du har rett til å få vite hvem som har hentet kredittopplysninger om deg de siste seks månedene, hva som ble utlevert, og hvor opplysningene kom fra. Det er gratis.

Dette er verdt å faktisk se på. Kjenner du ikke igjen en oppføring, kan det være en glemt søknad, men det kan også være noen som har brukt navnet ditt. Ser du noe du ikke har bedt om selv, kan en frivillig kredittsperre stanse videre forsøk.

Dette får du ikke se

Her er det tre ting som overrasker folk.

Regnestykket bak scoren. Du har rett til en forklaring på hva som trekker scoren opp og ned, men ikke til selve modellen. Den er byråets eiendom. Du får med andre ord vite retningen, ikke formelen.

Boliglån, billån og studielån. Gjeldsoversikten dekker bare usikret gjeld, altså forbrukslån, kredittkort og faktureringskort. Boliglån, billån, studielån og offentlig gjeld rapporteres ikke inn. Vanlige ubetalte regninger er heller ikke med, med mindre de har blitt til en betalingsanmerkning.

Navnet på kredittkortet. Kortet står oppført med finansforetaket som har utstedt det, ikke med kortets eget navn. Gjeldsregisteret forklarer selv at de mangler hjemmel til å vise produktnavn. Ser du en kreditt du ikke kjenner igjen, er det derfor oftest et kort du faktisk har, bare under bankens navn. Ta kontakt med banken det står oppført på hvis du er i tvil.

Hvorfor scoren er ulik to steder

Det finnes flere byråer i Norge, og de bruker hver sin modell. To tjenester kan derfor gi deg to ulike tall selv samme dag.

Noen bruker en skala fra 1 til 100, andre en lengre skala. Tallet i seg selv sier lite før du vet hvilken skala det tilhører.

Opplysningene oppdateres også løpende. Har du nettopp betalt ned et kort eller gjort opp et krav, kan det ta litt tid før det slår ut.

Hvem som fører opplysningene, og hvordan de skiller seg fra hverandre, har vi samlet på siden om hvem som fører kredittopplysninger om deg.

Rett til byrået, eller via en tjeneste?

Begge deler er gratis, og begge gir deg innsyn. Forskjellen er hva du får ut av det.

Går du rett til byrået, får du kilden. Du ser hva som er registrert, du kan lese gjenpartsbrevene dine, og du kan be om retting hvis noe er feil. Ulempen er at du må gjøre det ett sted om gangen, og at rapporten er skrevet for fagfolk.

Bruker du en innsynstjeneste, får du bildet samlet og forklart. Score, gjeld og anmerkninger vises i samme skjermbilde, ofte med hva tallene betyr i praksis. Ulempen er at du ikke kan kreve retting der, og at tjenesten tjener penger på at du går videre til et lånetilbud.

Vår anbefaling er enkel. Skal du bare vite hvor du står, er en tjeneste raskest. Skal du rette opp i noe, må du uansett til byrået.

Fant du noe som ikke stemmer?

Feil skjer. En anmerkning som skulle vært slettet, en kreditt du avsluttet for lenge siden, en adresse fra forrige leilighet.

Byråene har plikt til å behandle henvendelsen din, og en anmerkning på et krav som er gjort opp skal slettes. Gjelder feilen gjelden din, er det banken eller finansforetaket som må rette den, ikke registeret.

Vi har en egen gjennomgang av hvordan du klager på feil kredittopplysning.