Kredittopplysningsbyråene i Norge
Det er byråene, ikke banken, som lager kredittscoren. Fordi hvert byrå regner på sin egen måte, kan tallet variere fra tjeneste til tjeneste — her er hvem som står bak, og hvorfor.
Det er byråer som Experian, Creditsafe, Dun & Bradstreet og Tietoevry som lager kredittscoren – ikke banken selv. Fordi hvert byrå bruker sin egen modell og skala, kan du få litt ulik score hos ulike tjenester. Det betyr ikke at noen tar feil. Og banken legger sin egen vurdering oppå tallet, så samme score kan gi ja i én bank og nei i en annen.
Hvilke byråer kan kredittvurdere deg?
Når en bank kredittsjekker deg, er det ikke banken som gjør selve jobben – den kjøper vurderingen fra et kredittopplysningsbyrå. På Datatilsynets liste over selskaper som kredittvurderer privatpersoner i Norge står i dag fem:
- Experian
- Creditsafe
- Dun & Bradstreet (het tidligere Bisnode)
- Tietoevry (het tidligere Evry)
- Bislab (nyere aktør, fra 2022)
De fire første er de etablerte byråene, der du enkelt kan se dine egne opplysninger og sette en kredittsperre. Bislab er en nyere aktør som særlig vurderer bedrifter, men står også på listen. Reglene ble endret i 2022, slik at flere aktører enn før kan drive kredittvurdering. Mange eldre nettsider henger igjen på utdaterte navn som «Bisnode» og «Evry», eller på gamle lister – den oppdaterte oversikten finner du hos Datatilsynet.
Hvem står bak byråene?
Det overrasker mange at de fleste av disse er internasjonale selskaper:
- Experian er et av verdens største kredittopplysningsselskaper, med virksomhet i en rekke land og egen norsk avdeling.
- Dun & Bradstreet er et amerikansk selskap med røtter helt tilbake til 1841. Det kjøpte opp Bisnode, som er grunnen til navnebyttet. Verdt å merke seg: dette er ikke det samme som DNB Bank – Dun & Bradstreet forkortes bare på lignende måte og bruker domenet dnb.com. Den norske delen er Dun & Bradstreet Norge AS.
- Creditsafe er et internasjonalt kredittopplysningsselskap, og er dataleverandøren bak flere av de gratis egeninnsyn-tjenestene mange nordmenn bruker.
- Tietoevry er et nordisk IT- og datakonsern (tidligere Evry).
- Bislab er en nyere aktør (fra 2022) med bakgrunn i kredittvurdering av bedrifter.
Hva samler de inn om deg? De henter opplysninger fra offentlige registre, ligningsdata, gjeldsregistre og inkassoselskaper – inntekt, gjeld, betalingsanmerkninger, alder og mer. Nøyaktig hvilke faktorer som teller, og hvor mye, går vi gjennom i egen artikkel om hva som påvirker kredittscoren.
Litt historie: gratis egeninnsyn er nyere enn du tror
Retten til å se dine egne kredittopplysninger har alltid eksistert – men det var lenge tregt og kostet gjerne penger (hos Dun & Bradstreet koster det fortsatt 49 kr å se din egen score). Det som endret seg, var at fintech-tjenester rundt 2019 begynte å tilby gratis, umiddelbart egeninnsyn via BankID og Vipps, bygget på byråenes data. En av de tidlige var Defero (i dag uScore), som henter score fra Creditsafe. I dag finnes flere slike tjenester – noen på Creditsafe-data, andre på Experian – og det er grunnen til at du nå kan sjekke deg selv på sekunder, gratis.
Hvorfor får jeg ulik score hos ulike tjenester?
Dette forvirrer mange. Sjekker du scoren din to steder, kan tallet være forskjellig. Grunnen er enkel: hvert byrå bruker sin egen modell, sine egne kilder og sin egen skala. Noen opererer på en skala fra 1 til 100, andre bruker andre systemer. Byråene holder de eksakte formlene tett til brystet, så du kan ikke regne deg til én «riktig» score.
Det praktiske poenget: ikke heng deg opp i det eksakte tallet. Se på hvilken risikokategori du havner i, og på hva som eventuelt trekker deg ned. To litt ulike tall fra to byråer forteller stort sett den samme historien om økonomien din.
Score og vurdering er to forskjellige ting
Her er skillet som forklarer det meste – og som nesten ingen får tydelig frem:
Kredittscoren lages av byrået ut fra standardiserte kriterier. Den er den samme uansett hvem som spør byrået.
Kredittvurderingen er bankens egen beslutning. Banken tar utgangspunkt i scoren, men legger til sin egen policy og ser på helheten – inntekt, gjeld, ansettelse og mer. Derfor kan Bank A si nei og Bank B si ja til nøyaktig samme person med nøyaktig samme score.
Det betyr to ting for deg: en middels score er ikke nødvendigvis et nei – banken ser på hele bildet. Og får du avslag ett sted, kan det være verdt å prøve et annet, fordi terskelen ikke er lik overalt.
Hvilket byrå bør du sjekke?
Siden byråene sitter på litt ulik informasjon om deg, kan det lønne seg å sjekke mer enn ett – særlig hvis du forbereder en viktig søknad, eller mistenker at noe er feilregistrert. Da fanger du opp forskjeller og eventuelle feil før banken gjør det. Vil du se hvor du ligger, kan du sjekke scoren din gratis.
Slik sjekker du hva byråene har om deg
Du har rett til å se dine egne opplysninger gratis, med BankID eller Vipps. Det er egeninnsyn, og det påvirker ikke scoren.
Klar til å se din egen? Disse tjenestene viser oversikten din gratis med BankID eller Vipps:
Se full sammenligning av tjenestene hvis du vil ha dem side om side.
Av